Høsttur 2016

Høsttur 2016

På morningen fredag 23. september møttes 29 reisende, de fleste par og noen få ungkarer, fordelt på 17 biler på Shell Mortensrud i Oslo for årets høsttur. Her ble alle bilene dekorert med et lett synlig klistremerke, for å synliggjøre vår tilhørighet og fellesskap. Vi reiste relativt tidlig fra Oslo og nedover E6 mot svenskegrensen, på tross av at vi ikke behøvde å være i Gøteborg før nærmere seks på kvelden. Noe som skulle vise seg utover dagen å bli nyttig for oss. Etter en god pause på Svinesund med innlagt shopping, gikk turen videre sørover for den lange rekken med biler. Det begynte å nærme seg lunchtid, og Rasta på Tanumshede var målet. På vei inn her blir vi oppmerksom på en ugrei røyk og en umisskjennelig oljelekkasje fra Geir Normanns oransje SL. Her var det utvilsomt lekkasje fra automatkassa. Da ble det for Geir og et par andre å lete frem nærmeste verksted og få bilen opp i lufta for å stille en rask ”diagnose”. Og dessverre var dommen ubarmhjertig… den bilen ble det ingen tur videre med. Men sjåføren var helt klar, han ble passasjer i en av de andre bilene, og Sl’n ble trygt og greit henta av et par hyggelige karer senere på kvelden. Om det var noe slags SL karma vites ikke, men under seansen med å avklare løsningen med hjemtransport av Geirs SL nekta SL’n til Bjørn Eide (utlånt for anledningen til Arild og Eli) å starte. Dermed ble det noen øyeblikk og gode forslag for å løse dette, og sjelden har det vel kommet en verre regnskur. Uansett… regnet ga seg og bilen starta etter at man fikk skrudd til batteriklemmene, og vi var klar for turen videre.

Planen her var i utgangspunktet vi skulle ta kystveien videre nedover via Grebbestad og Fjellbacka, men på grunn av tidstapet bestemte vi oss for å hive oss ut på motorveien og gjøre turen ned så raskt som mulig. Dessverre skulle det vise seg at heller ikke nå skulle ting gå helt som planlagt. Noen mil nedover ble den fremste bilen i rekka varslet fra de bakerste at Dag Bongards 600SEL hadde flammer stikkende ut under bilen, og at første havarilomme ble turens neste krisestopp. Innen vi første rakk å få snudd og kommet oss tilbake var heldigvis flammene slukket, men en ugrei røykutvikling inne i bilen var dramatisk nok. Ikke er det direkte lett å få ut de nødvendige seter i en bil med alskens flott utstyr heller, men røyken ga seg etter hvert heldigvis. Henting av bilen ble avklart med forsikringen, og Dag og Monica hoppet over i Jørn og Rita Enersens S-klasse, og turen nedover til Gøteborg og Stena-Line kunne fortsette. Heldigvis var trafikken inn til Gøteborg og gjennom Tingstadtunellen helt grei denne fredagen og vi ankom fergekaien i god tid.

Det skulle fort vise seg at det ikke var helt slutt på utfordringene enda. Det viste seg nemlig at Geir hadde glemt å ta passet ut av hanskerommet i stresset med bilen tidligere, og at en av de andre reisende slett ikke hadde tatt passet med seg (Skal ikke nevne navnet ditt Bjørn Eide). Og med helt klare regler for dette ble de nektet adgang på båten til Kiel, og måtte derfor hive seg rundt, bite i det sure eplet, og fortsette turen nedover Sverige, over til Danmark og ned til Kiel med bil. Heldigvis innehar Bjørn en E 500 slik at turen videre ned lå an til å gå både fort og greit. Og som Bjørn selv sa det; ”… er man på biltur, så er man på biltur…” .

Vi andre tillot oss å ta en bedre middag, litt leskende drikke og pleie sosialt samvær på turen nedover på fergen mot Tyskland.

Lørdag morgen gled båten inn til Kiel i et fantastisk høstvær, og alt lå nå til rette for en flott dag.

Første stopp denne dagen ble hos Mercedes-Benz forhandleren Süverkrüp Automobile i Daimlerstrasse 1 rett utenfor Kiel. Her ble vi møtt at de to passløse som heldigvis hadde kommet seg trygt nedover. Dette er et relativt stort anlegg, og her hadde vi en uorganisert sightseeing og reflekterte litt over prisforskjellene på Stjernebilene i Tyskland kontra hjemme i Norge. Vi ble etter hvert kontaktet av salgs og markedssjefen her som kunne på det sterkeste beklage at han ikke var blitt varslet om vår ankomst, på tross av av mailkorrespondanse, slik at de kunne ha ordnet med en mottagelse en Mercedes-Benz klubb verdig.

Neste mål for dagen var et shoppingsenter ved Flensburg for innkjøp av den norske kvoten. Må innrømme at det føles rart å stå i samme kassakø som Dansker og Svensker som nærmest trenger en liten lastebil for å få med seg sin kvote hjem……

Turen over til grensen til Danmark er ikke lange veien unna, og reisen nordover til Scheelsminde utenfor Ålborg, og hotellet for kvelden og natten lå foran oss. Et raskt allmannamøte bestemte at turen opp skulle gjøres på direkten, og slik ble det.

Det ble fort klart underveis at det å holde 15 biler samlet i relativ høy hastighet ikke er så lett, noe de som lå bakerst merket mest til. De fikk dessverre et svare strev med å holde tritt med de fremste bilene, men med litt justering og tilpassning løste også dette seg heldigvis,

Hotellet i Scheelsminde viste seg å være et vellykket valg, her var atmosfæren og omgivelsene særdeles hyggelige, og de hadde sågar sørget for å reservere parkeringsplasser til noen av bilene.

Her ble vi på kvelden servert en fantastisk treretters middag i eget lokale, og med effektive og hyggelige servitører. Det er deilig å være norsk i Danmark.

Søndag formiddag hadde vi egentlig bare en kort etappe opp til Hirtshals foran oss, men vi valgte å ta den litt lengre veien på hyggelige landeveier, gjennom trivelige småsteder nordover mot Løkken. Det er hevet over enhver tvil at dette er en type vei som er som skapt for turer av denne sorten. Det er et vakkert syn når en slik rekke av biler slynger seg fremover i naturskjønne omgivelser og i flott vær.

Været var aldeles fantastisk, og ga nok de fleste en skikkelig sommerfølelse, såpass mye at vi raskt bestemte oss for å legge turen ned på stranden (som er åpen for biler) for å få tatt noen flotte fellesbilder fra turen. Vår eminente IT-ansvarlige og fotograf Petter stod for dette, og resultatet ble veldig, veldig bra.

Men det meste godt har en ende, også besøket på stranden, og siste rest av reisen i Danmark måtte unnagjøres, så de siste kilometerne ti Hirtshals måtte tilbakelegges. Her skulle Color Lines Super Speed ta oss over til Larvik. Her var det på nytt klart for ”litt” mat, og også her var vi tilgodesett med “Captain’s Lounge” hvor vi kunne innta maten og nyte overfarten.

Vel fremme i Larvik ble vi blidt vinket gjennom av norske tollere, med hyggelige bemerkninger om gruppen og bilmerket. (Kanskje man skulle ha satsa på en dansk kvote likevel???)

Siste felles stopp ble på Fokserød ved Sandefjord, før gruppen brøt litt opp på de siste milene inn mot Oslo.

Som ellers når vi er på turer sammen, er det slik at den som tilrettelegger turen ikke skaper turen alene, det er det alle de flotte menneskene som deltar på turen som gjør, og som gjør at man hvert år går i gang med nye planlegginger for nye reisemål. Samholdet i gjengen er et eget kapittel, her er det som i de tre musketerer; ”En for alle, Alle for en”. Dette er drivkraften bak det, og derfor blir det garantert tur også i 2017. Selv om det i nåværende øyeblikk er alt for tidlig å si noe om hvor turen går; sett av helgen om et år, det blir ny tur.